“Likelønn” – tidenes største bløff?

Vi anti-feminister kjemper en svært vanskelig kamp om dagen. Det er ikke lett å kjempe mot en gruppering som bla. har sine egne forskere, sine egne politikere og ikke minst sine egne i pressen til å spre sin propaganda. Særlig sistnevnte gjør det vanskelig for oss.

Noen hundre “kjønnsforskere”, altså feministforskere, og likesinnede leter fra ni til fire med lupe etter måter kvinner blir diskriminerte på i dagens samfunn, stort sett uten å finne noen. Når det viser seg at kvinner faktisk ikke blir diskriminerte, kontruerer de myter som pressen gjentar så mange ganger at de etter hvert blir oppfattet som sannheter og svært ofte får dette konsekvenser for politikken. Typiske eksempler på dette er at menn står for 16000 voldtekter hvert eneste år, at minst 100000 kvinner blir utsatt for vold av menn årlig, at det eksisterer et usynlig “Gutteklubben Grei”-nettverk som gjør det umulig for kvinner å nå frem i arbeidslivet uten kvotering, øremerkede stillinger, kjønnspoeng på attraktive studier osv., at kvinner må jobbe dobbelt så hardt som menn for å oppnå samme respekt(skulle dette mot all formodning stemme, så er nok kvotering og den slags mye av grunnen) osv. osv.

Den største bløffen av alle er den angivelige mangelen på såkalt “likelønn”. Det er ganske så utrolig at man har fått med alle partiene på Stortinget på denne. Forskningen som ligger til grunn for begrepet er svært betegnende for såkalt”kjønnsforskning”. Det er ingen som helst tvil om at her har oppgaven vært å finne frem til en eller annen måte det kan fremstilles som om kvinner blir diskriminerte på lønnsmessig i dagens samfunn, ikke å forske på om de faktisk blir diskriminerte .

Faktum er at kvinner ikke blir diskriminerte lønnsmessig i noen særlig grad uansett hvordan man vrir og vender på det.

- For det første har vi lik lønn for likt arbeid, dersom man legger folk flest sin oppfatning av “likt arbeid” til grunne. Sitat fra likelonn.no: ” Kvinner og menn har om lag lik lønn i samme stilling i samme virksomhet”

- For det andre tjener menn og kvinner omtrent det samme pr. arbeidstime. Bladet kapital har påvist dette. Når feministene påstår at kvinner bare tjener 85% av det menn gjør, så tar de ikke med utbetalt overtid, noe bla. BI-rektor og  medlem i likelønnsutvalget Tom Colbjørnsen i Likelønnsutvalget har påpekt. For øvrig kategoriserer man ikke på alder. Hadde man gjort det, så hadde man sett at unge kvinner tjener 93% av det menn med tilsvarende utdanningslengde tjener. Det medfører at det ikke er usannsynlig at unge kvinner faktisk tjener bedre enn menn pr. time.

Hadde det vært slik at dette gikk ut på å bedre forholdene i enkelte omsorgsyrker med lav lønn og status, hadde jeg støttet dette initiativet, men det er også slik at man skal jobbe for å bedre lønnen til f.eks. kvinnelige jurister som velger å jobbe i det offentlige. Planen er tydeligvis at kvinner skal tjene fett uansett hva de velger å jobbe med. Er ikke det da like greit å innføre borgerlønn for kvinner, i alle fall for arbeidende kvinner, så sparer vi store administrasjonskostnader?

“Likelønn er vår tids største likestillingsutfordring” sier den nylig tiltredte likestillingsministeren Audun Lysbakken.  Den uttalelsen burde være et klart tegn på at feminismen ikke har livets rett i Norge anno 2009.

Prinsesse Märtha Louise skapte storm når hun påsto at vi har likelønn i Norge. Så totalitært har feminist-Norge blitt. Det spørs om vi ikke bør la kongefamilien overta den daglige driften av landet. Politikerne kan vi ikke stole på lenger.

Oppdatering 21.10.09:

VG gjentar i dag ikke bare løgnen om at kvinner tjener 85% av det menn gjør, men legger samtidig til at forskjellene ikke har noe med arbeidsdtid å gjøre, altså nok en skammelig løgn.

Nei til likelønn!

…men ja til å bedre forholdene i lavtlønnede omsorgsyrker.

“Likelønn” er et begrep jeg ikke kan fordra.  Det representerer svært mye av det jeg ikke liker ved feminismeideologien.

Noe av det som kjennetegner totalitære ideologier, er at de opererer med et forenklet verdensbilde og ser vekk i fra de delene av vitenskapen som ikke samsvarer med den politiske agendaen.

Ingeniør og sykepleier er altså likt arbeid og bør lønnes likt fordi utdannelsene er like lange. Man ser altså vekk i fra blant annet at det er ulik vanskelighetsgrad på studiene, at studiene har ulike opptaktskrav(generell vs. spesiell studiekompetanse), i hvilken grad yrkene bidrar til verdiskapning, samt offentlige goder som oppsigelsesvern, forutsigbar arbeidstid og forutsigbare lønnsforhold og svært gode pensjonsordninger, for å ikke snakke om at yrkene rett og slett er helt ulike!

Hypotetisk sett: Dersom man opprettet en 3-årig legeutdannelse for Doctor Doogie-aktige legespirer og disse dannet en privat legepraksis, burde disse da hatt sykepleierlønn?

Det hadde vært interesannt å sett en oversikt over hvor mye potensiell støtte sykepleierene mfl. går glipp av ved å bruke det latterlige begrepet “likelønn“.

Hvorfor er det flest menn som er negative til feminisme?

De fleste er vel enige om at det er et tåpelig spørsmål. Like tåpelig blir artikkelen i Klassekampen 1.10.09 som spør hvorfor det er flest menn som kritiserer kjønnsforskning. Som sagt, de fleste skjønner vel hvorfor flest menn er negative til feminisme. Da er det vel heller ikke så rart at det er flest menn som kritiserer kjønnsforskning, med tanke på at kjønnsforskning bare er en videreføring av feminisme.

Anbefalt blogginnlegg om kjønnsforskerene

Nettavisen-bloggeren Are Slettan har skrevet glimrende innlegg om kjønnsforskerene som jeg håper at flest mulig leser. Les også kommentarene i kommentarfeltet

Det tissedebatten egentlig handler om

I går kunne man lese i VG og i Dagbladet at Aktivitetsskolen Tonsenhagen har innført et påbud om at gutter må sitte å gjøre sitt fornødne, noe flere foreldre og mannsforsker Jørgen Lorenzen oppfatter som krenkende.

Dette utviklet seg raskt til en debatt om det er macho å stå å tisse eller ikke, noe som i mine øyne er en avsporing. VG har også fått tak i noen nyttige idioter til å bidra ytterlige til denne avsporingen.

Følgende er å lese i disse artiklene: “Mannsforskeren etterlyser en seriøs debatt rundt guttenes plass i skolen”. Nettopp her er vi ved det sentrale og dette er også et av formålene med bloggen min. Gutter taper stadig terreng i forhold til skole og utdanning, mye pga. dagens feminiserte skole, uten at feministstaten later til å bry seg noe nevneverdig. Snart har dobbelt så mange kvinner som menn mellom 25 og 29 år høyere utdanning, til tross for at det bare er åtte år siden flest menn i denne aldersgruppen hadde høyere utdanning.

Det kan virke overdrevet å reagere på at kvinner av praktiske årsaker ber gutter bli mer som jenter når det gjelder dovaner, men på samme måte kan kvinner be gutter bli mer som jenter slik at det blir mindre bråk i klasserommet og kvinner kan be gutter om å bli mer som jenter fordi de tross alt gjør det best på skolen. Er det også overdrevet å reagere da?

Og til folk, særlig kvinner, som ler av denne saken, hvordan tror dere at reaksjonene hadde vært dersom en mann hadde blandet seg inn i jenter sine toalettvaner?

Oppdatering:

Dere som fremdeles syns det er latterlig at vi bør ha en debatt om kjønn i skolen anbefaler jeg å f.eks. lese denne artikkelen

Anbefalt artikkel/debatt

Aftenposten har mange gode debatter om likestilling og feminisme i sine debattfelt og det er godt å se at det er mange som deler mitt syn på den femistmonopoliserte “likestillingsindustrien”.

I dag har det (heldigvis) avtroppende Likestillings og diskrimineringsombudet(som ikke uten grunn ikke har tittelen Likestillings- og antidiskrimineringsombudet) et innlegg i Aftenposten hvor alt er ved det gamle, menn er 100% anvarlige for kvinner sin elendighet og enten er du feminist eller så er du en patriark osv. Ignorer innlegget, men les debatten i debattfeltet

Kjønnsforskning bør forbys!

Kjønnsforskning bør forbys, da det bare er et utviding av feminisme, som igjen er en totalitær ideologi på lik linje med nazisme og kommunisme. Noe av det som kjennetegner totalitære ideologier, er at de opererer med et forenklet verdensbilde og ikke tar vitenskapelige hensyn; derfor har de sine egne “forskere“. I feministenes verden, så eksisterer ikke voldelige eller diskriminerende kvinner og dersom kvinner lykkes i mindre grad enn menn innenfor et område, så er forklaringen alltid at det foregår storstilt kvinnediskriminering.

På samme måte som nazismen gjør historien om til en rasekamp og kommunismen gjør historien om til en klassekamp, gjør feminismen historien om til en kvinnekamp og alle problemer blir partikulert om til kvinneproblemer.

“Likelønn” er kanskje det kanskje mest typiske eksepelet på feministisk partikularisme. Man nevner at fullstidsansatte kvinner bare tjener 85% av det menn gjør, men utelater en rekke faktorer, bla. opptakskrav og vanskelighetsgrad på utdanning, uoffisiell overtid, offentlige goder som stillingsvern, forutsigbar arbeidstid og svært gode pensjonsordninger, bidrag til verdiskapning osv.

Alt i alt er denne saken svært betegnende for hvordan feminister opererer. Man fokuserer på de delene av saken som bekrefter egen ideologi, altså at kvinner diskrimineres av partiarkiske krefter, ignorerer eventuelt andre årsaksforklaringer  og forstørrer opp disse isolerte delene og gjør dem til å være ensbetydende med helheten.

Et annet eksempel er saken om utseendet til politikerene, som hadde et særlig fokus på Erna Solberg, som ble partikulert om til at kvinner møtes av svært trange rammer for hvordan de skal se ut og at de må være dobbelt så dyktige som menn for å lykkes.

Som oftest kommer feministene seg unna med dette, fordi man vet at dersom man utfordrer feministene sin virkelighetsoppfatning blir man utsatt for et stort register av hersketeknikker, svært ofte de samme hersketeknikkene som feministene i alle år har anklaget menn for å bruke, og demonisering. Man blir automatisk en motstander av likestilling – en som ønsker kvinnene tilbake bak kjøkkenbenkene, å frata kvinner stemmeretten og det som verre er.

Mannlige feminister – den laveste form for liv?

Basert på bloggen min vil nok enkelte oppfatte meg som kvinnefiendtlig. Det er jeg ikke, ikke enda i alle fall. Enn så lenge klarer jeg å skille mellom kvinner og feminister og feminister kan jo også være menn.

I den grad det er mulig, misliker jeg mannlige feminister enda mer enn jeg misliker kvinnelige feminister. En kvinnelig feminist gir i alle fall et rimelig klart budskap om at alt som er maskulint skal utryddes. En mannlig feminist later derimot som om han er din venn og en som snakker din sak, mens han egentlig er din verste fiende.

Stortingsrepresentant for Ap, Arild Stokkan Grande, er en slik Judas. I en artikkel i Aftenposten for to dager siden om den eksplosive økningen i kvinner sitt sykefravær, slutter han seg til hylekoret som mener at menn må ta all skyld for økningen. Stokkan Grande er tidligere leder i det feministiske bestillingsverket “Mannspanelet” som ble kåret til Pappas verste av Sosialliberal Pappagruppe – en av to mannsgrupper som faktisk taler mennene sin sak. Den andre er FMO – Forum for Menn og Omsorg. Dette vervet nevnes også i artikkelen og bidrar dermed til at argumentet om at det er menn som har all skyld veier mye tyngre. Når lederen for Mannspanelet – menns øverste leder sier noe slikt, ja da må det jo bare være sant!

Mannlige feminister er svikere på linje med Judas og Quisling. De slikker spyttet til innflytelsesrike feminister i håp om å oppnå personlige fordeler og bryr ikke seg om at de samtidig dreper sine brødre. “Likestilling er også bra for menn” sies det. Det kan så være, men “likestilling”, altså feminsme, er overhodet ikke bra for gutter og menn, i alle fall ikke i 2009. Jeg sliter i alle fall med å se hvordan det kan være til menns fordel at forskjellene på gutter/menn og jenter/kvinner i forhold til utdanning blir større og større for hvert år med feministregjeringen sin velsignelse, at menn blir mer og mer rettsløse og mer og mer overflødiggjort i forhold til barn og at menn blir frastjelt jobber når de er i flertall i kule og/eller godt betalte yrker.

Nei, kvinnelige feminister er nok å foretrekke!

Det er selvsagt mennene sin skyld dette også

I dag skriver Dagbladet at sykefraværet blant kvinner har økt med 36% siden 1989, mens sykefraværet blant menn bare har økt med 4%. To “eksperter”, tilfeldigvis begge kvinnelige, i likhet med artikkelforfatterene, oppgir at grunnen er at flere kvinner jobber heltid, samtidig som de tar mesteparten av jobben hjemme.

Det er nok noe i det, for all del. F.eks. er det jo tross alt flere alenemødre enn alenefedre. Derimot er det påfallende at når kvinner kommer dårligere ut enn menn, så er det aldri fordi de er dårligere enn menn til noe, men pga. “patriarkiske strukturer”, det er altså direkte eller indirekte mennene sin skyld, men når de er kommer bedre ut enn menn, så er det rett og slett fordi de er flinkere.

En debattant på db.no oppsummmerte i grunn denne saken ganske bra: “Jaja, da er det vedtatt av Norske kvinner. Menns lille økning i sykefravær skyldes Alkohol, festing og irrasjonalitet. Kvinners dramatiske (mildt sagt) økning i sykefravær skyldes at de er for ansvarsfulle.”

Oppdatering:

Aftenposten tar’n helt ut og skriver at “kvinner driver 24-timers omsorgsservice”. I artikkelen snakker de med fire kvinner, som selvsagt er sykepleiere og som stadig må ta tunge løft.

Er det den nye redaktøren som er tidligere AKP’er som begynner å sette sitt preg på avisen?

Oppdatering nr. 2:

Nå når Aftenposten virkelig nye høyder!

Nå har de slått fast en gang for alle at menn har all skyld for den eksplosive økningen av sykefraværet blant kvinner og at “-Mange menn må skjerpe seg”.

Honnør for i alle fall å ta med noen herlige politisk ukorrekte uttalelser fra Preben Z. Møller, bla. “– Dette er en utdatert offertenkning som feminismen har matet kvinnene med i 40 år.”

Og fortsetter å mate dem med, burde han kanskje presisert, bla. gjennom Dagbladet, Vg og nå i aller høyeste grad Aftenposten

Det spørs hvor mye lenger jeg er Aftenposten-abbonent

Oppdatering nr. 3:

Aftenposten skriver i dag i en lederartikkel at vi ikke vet hva kvinner sitt økte fravær skyldes og at dette er noe vi må forske videre på og en arbeidsforsker som skal ha et nettmøte i morgen sier at det blir en avsporing å skylde på slappe menn.

Da legger jeg planene mine om å si opp abonnementet på is inntil videre

Det bør i så fall gjelde for begge parter

Anne Holt ber i dagens nettutgave av VG motstanderene av homofilt foreldreskap om å holde datteren og barna til andre homofile par utenfor debatten.

Jeg støtter at man bør prøve å holde barna til homofile unna debatten, men det bør i så fall gjelde for begge parter. Det bør  heller ikke godtas at homofile skyver barna foran seg for å legge lokk på debatten. Flere av de ledende homoaktivistene har selv bevisst brukt sine barn som fotsoldater i homosaken. Da blir det i mine øyne galt når de senere skyver barna foran seg når kritikken kommer.

Jeg er motstander av den nye ekteskapsloven både fordi jeg mener at barn har krav på en mor og en far slik det står i FNs barnekonvensjon , men også fordi loven bærer preg av å bare være en overgangslov, bla. pga. at den ikke gir homofile par krav på barn på lik linje med lesbiske par; dette kompenserer man delvis for f.eks. ved at LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag har inngått en avtale med LLH som gir homofile som kjøper barn i utlandet ved hjelp av surrogatmor rett til pappapermisjon. Det er for øvrig temmelig paradoksalt at det er forbudt for heterofile menn å kjøpe sex i utlandet, altså betale for at kvinner stiller kroppen sin til disposisjon i noen minutter/noen timer, men at det er greit for homofile å betale for at kvinner skal stille kroppen sin til disposisjon i 9 måneder.

Som jeg skrev i innlegget “Er det til barns beste å ha 4-5 mødre“, så er flere utvidinger i bioteknologiloven oppe til vurdering, bla. offentlig sponsing av assistert befruktning til single kvinner, kloning, eggdonasjon og rensing av egg, altså å forbedre eldre kvinner sine egg ved å tilsette litt av egginnholdet fra yngre kvinners egg (mer om dette her) . Alt i alt kan dette medføre at enkelte barn får 4-5 mødre.

Vi trenger en offentlig debatt om dette.